Test: Lofree Flow 2

Introduksjon

Lofree Flow 2 84 er et trådløst lavprofiltastatur i 75 prosent, frest ut av én blokk aluminium og med Lofrees egne brytere laget sammen med Kailh. Det finnes også med numpad som Flow 2 100, og i plast som Flow Lite. Flow 2 er toppmodellen, og det utstråler høy kvalitet og låter godt å taste på.

Egenskaper og ytelse

Bryterne er Lofrees Cloud-serie, med 40 gram aktiveringskraft på alle tre variantene: lineære Surfer, taktile Pulse og stille Void. I norske butikker henger farge og bryter sammen. Den hvite selges med Surfer, den svarte og grå med Pulse, og Void finner du først og fremst på 100-utgaven.

Jeg prøvde de lineære og de stille. Begge var gode, men jeg likte de lineære bryterne best. Det var en deilig lyd og skrivefølelse, og spacebaren var kanskje høydepunktet. Selv med støy rundt meg på messen var det tilfredsstillende å løfte tastaturet opp mot øret og høre ASMR-en bryterne gir.

Tastaturet er gasket-montert med fem lag demping, og det er hot-swap for lavprofilbrytere fra Kailh. Tilkoblingen er tri-mode: kabel, 2,4 GHz og Bluetooth 5.3. Polling raten er 1000 Hz på kabel og 2,4 GHz, 125 Hz på Bluetooth. Det holder for vanlig spilling, men dette er kanskje først og fremst et skrivetastatur.

Batteriet er på 3000 mAh. Lofree oppgir opptil 120 timer med lyset av og 17 timer med lyset på. Med lyset på varer batteriet altså en sjudel så lenge. Jeg likte godt hvordan lyset skinte igjennom bare bokstavene og symbolene på dette keyboardet, så jeg skulle gjerne sett noe lengre batteritid.

Design og byggekvalitet

Byggekvaliteten er først og fremst grunnen til å kjøpe dette. Kabinettet i aluminium minner meg om MacBooken min, og den svarte og grå har omtrent samme farge. Overflaten er matt og anodisert, og hele tastaturet er 21,5 mm høyt.

Vekta er 745 gram. Det er tungt for et lavprofiltastatur, og det er aluminiumen som tynger deg ned. Det ligger helt i ro på pulten. Bak sitter to føtter som vipper ut og gir 7 graders vinkel. Snedig nok er faktisk av/på-knappen under en av føttene bak her.

Keycapsene er doubleshot i PBT og PC, med gjennomskinnelige symboler. En detalj jeg digger er at det kommer med tastehetter for Ø og Æ i esken, så du slipper de med Ø og Æ kombinert, slik vi gjerne ser på skandinaviske tastatur. Det koster produsenten to ekstra keycaps, men gir et mye, mye ryddigere tastatur for oss som kjøper.

Programvare og tilpasning

Flow 2 støtter VIA, så tastebindinger, lag og makroer settes opp uten Lofrees egen programvare. Flere tester melder at oppsettet må gjøres over kabel. Touch-baren styrer volum og lysstyrke ut av esken.

Alternativer å vurdere

Lofree Flow Lite 84 har samme layout, gasket-montering og en skrivefølelse som ligger ganske nærme, men utført i plast og 195 gram lettere. Den har et fysisk rullehjul i stedet for touch-bar (som kanskje er bedre?) og plass til mottakeren på undersiden. Den koster rundt to tredeler av prisen.

Keychron K3 Max er også 75 prosent lavprofil med tri-mode, hot-swap, QMK og VIA. Den veier 525 gram og er lettere å ta med seg, men batteriet er halvparten så stort, og du får ikke samme aluminiumsfølelse. Da jeg testet K3 Max, opplevde jeg det som litt for trangt.

Min vurdering

Jeg prøvde Flow 2 på stand under Moderskeppet, med begge fargene og to av bryterne. Jeg fikk bare tastet blindt på det, ikke satt meg ned med fred og ro rundt meg for å teste. Likevel likte jeg skrivefølelse, lyd og byggekvalitet.

På de tre tingene leverer det. Knallgodt å skrive på, deilig lyd på de lineære bryterne og en byggekvalitet som nesten oppleves uvanlig i denne prisklassen. Du betaler for aluminium, lyd og skrivefølelse, og det leverer på alle tre. Dette er et tastatur jeg ville vurdert om jeg skulle kjøpt nytt i dag.

Touch-baren er usikkerhetsmomentet. Mange påpeker at den burde sittet på venstre side, siden man kommer borti den med handa og bråe musebevegelser. Er du litt usikker på det, undersøk videre.