Test: Fairphone 6+ er mest bærekraftig i bransjen

En ganske vanlig, men uvanlig, telefon

I en verden der det meste går mot stadig mer bruk-og-kast, har nederlandske Fairphone siden starten i 2013 jobbet mot det kontrasterende målet om å levere en så bærekraftig mobiltelefon som mulig. Både med tanke på materialer og produksjonskjeden, samt at enhetene skal kunne ha så lang levetid som mulig.

For omtrent ett år siden ble The Fairphone (Gen. 6) lansert, som egentlig var den første telefonen i serien som for alvor begynte å ta igjen ytelsen og kvaliteten som lignende telefoner på markedet tilbød. Alt var ikke perfekt, og til tross for solid arbeid med rettferdighets- og reparasjonsaspekter fikk Gen. 6 en del kritikk for ikke helt å henge med når det gjaldt byggekvalitet, generell ytelse og fotomuligheter.

Spol fram ett år, der jeg de siste to ukene har hatt mulighet til å ta en grundig titt på den litt skarpere varianten av Gen. 6, kalt The Fairphone (Gen. 6+). Så hva er egentlig nytt, og har Fairphone tatt til seg tilbakemeldingene fra vanlige Gen. 6?

Samme velkjente utside, men i ny farge

Utad er det ikke mye som røper noe nytt hos Fairphone 6+. Designet er stort sett identisk med vanlige Gen. 6. Noe jeg ikke ser på som negativt, og som gjør at de nye tilbehørene som lanseres med 6+ også passer forgjengeren (og omvendt). Den litt plastete følelsen og de ganske skarpe kantene rundt telefonen består, men det plager meg ikke. Og telefonen er behagelig lett å bære med sine bare 191 gram.

Fargemessig er ikke den hvite varianten tilgjengelig lenger, til fordel for den nye mørkeblå nyansen kalt Cobalt Blue, der fargen for øvrig spiller på Fairphones arbeid med å gjøre utvinningen av kobolt mer rettferdig og ansvarlig. Kobolt er et grunnstoff som brukes i produksjon av blant annet mobiltelefoner. Telefonen finnes også i svart og grønn variant.

Tilbehøret som kan kjøpes separat består av en kortholder, en Finger Loop-bakside (som dessverre ikke fungerer som støtteholder), en bærestropp, et ytre deksel (som kan brukes sammen med øvrige tilbehør) samt et flippskall. Det er akkurat samme oppsett som vi så hos Fairphone 6. Så bortsett fra den blå fargen er det egentlig ingen nyheter her.

Faktiske nyheter

Så hva er egentlig nytt? Kort sagt to ting. For det første er internminnet oppgradert fra tidligere 8 GB til hele 12 GB. For det andre er systembrikken oppgradert en versjon fra Snapdragon 7s Gen 3 til Gen 4.

I tillegg har telefonen (endelig) fått en egen foto-app slik at man slipper å dele alle bilder og videoer med Google, samt at Moments-modusen har blitt forbedret noe. De to programvareoppdateringene vil imidlertid også nå vanlige Gen. 6. Så i bunn og grunn handler det om mer minne og en litt raskere systembrikke.

Ellers er maskinvaren nøyaktig den samme som i vanlige Gen. 6, og telefonen tilbyr en utmerket 6,31 tommers P-OLED-skjerm med variabel oppdateringsfrekvens mellom 10–120 Hz. Oppløsningen er satt til skarpe 1 116 x 2 486 piksler, og lysstyrken er fullt brukbar også for utendørs bruk, selv om det finnes mer lyssterke skjermer der ute. Den innebygde lyssensoren er fortsatt litt uberegnelig, og jeg har ofte opplevd at skjermen trekker mot det mørkere.

Prisen for Fairphone 6+ ligger i skrivende stund på 7 499 kroner. Det er omtrent tusen kroner dyrere enn forgjengeren, noe jeg antar i stor grad skyldes økte priser på lagringskretser. Ikke veldig billig hvis man kun ser på rå ytelse. Men det er som kjent heller ikke det Fairphone først og fremst handler om.

Bærekraft og reparasjonsmuligheter

Så hvorfor betale over syv tusen kroner for en telefon som, målt i rene komponentpriser, kan fås for nærmere halve prisen? Selvfølgelig fordi Fairphone ikke bare handler om rå kraft, men minst like mye om å få til en endring i hvordan bruk-og-kast-bransjen utvikler seg og hvordan en telefon faktisk produseres. Som forgjengeren er Fairphone 6+ for det første produsert av minst 50 prosent bærekraftig eller resirkulert materiale, og produksjonsprosessen er helt elektronisk avfallsnøytral og gjennomført med fornybar energi.

Siden stort sett alle telefonens komponenter (bortsett fra minne, systembrikke og selve logikkortet) kan byttes helt selv, er det heller ingen tilfeldighet at både Fairphone Gen. 6+ og vanlige Gen. 6 har fått toppscore fra klassiske iFixit.

Fairphone tilbyr selv alt fra vanlige reservedeler som skjerm og batteri til mer obskure komponenter som USB-C-kontakt og samtalehøyttaler. Det eneste som trengs for å bytte en hvilken som helst del er en Torx T5-skruetrækker. Flott, kort sagt. I tillegg tilbyr Fairphone fem års garanti på telefonen og lover programvareoppdateringer i minst åtte år fremover, til 2033. Det er best i bransjen.

Å bruke Fairphone (Gen. 6+)

Hvordan er telefonen i bruk? Ved daglige mobiloppgaver fungerer det meste ganske raskt, og alt fra nettsurfing til strømming av serier går uten store problemer. Likevel merker man at systembrikken ikke er den nyeste, både ved tyngre animasjoner som tidvis hakker og ved grafisk krevende spill. Jeg vil ikke beskrive brukeropplevelsen som dårlig, men den er ikke helt sømløs.

Bortsett fra den nye bilde-appen er Fairphone 6+, som tidligere modeller, heldigvis fri for bloatware og reklameapper. Det er et friskt pust. Designmessig liker jeg også den nedsenkede skjermlåsknappen som også fungerer som fingeravtrykksleser på siden av telefonen. Plasseringen har derimot noen ganger ført til at telefonen har blitt låst opp ved et uhell. Muligens en vanesak, men jeg har ikke vært helt fornøyd med plasseringen av knappen. Et pluss er at både fingeravtrykksleser og ansiktslås er raske og effektive.

Den lille gulaktige sliderknappen over skjermlåsknappen aktiverer, som på forgjengeren, det såkalte Moments-moduset hvor telefonen kun viser et sett forhåndsinnstilte funksjoner for å redusere mobilbruken. Moduset fungerer greit og gjør det det skal. Det går også an å stille inn ulike Moments-varianter avhengig av om man for eksempel er hjemme eller på jobb.

Batteritiden er spesifisert til litt over to døgn ved normal bruk. Det stemmer også godt i praksis. En lading fra 0–50 % med en 30 W-lader tar cirka 25 minutter. Ikke oppsiktsvekkende, men godkjent.

Kameraopplevelse

En del av telefonen som dessverre ikke har fått noen oppdateringer er kamerasystemet, som fortsatt har et 50 MP hovedkamera fra Sony (Lytia 700C) sammen med en 12 MP ultravidvinkel på baksiden og et 32 MP Samsung KD1-kamera foran. Her skuffer telefonen noe, og selv om bildene fra både hovedkameraet og frontkameraet er ok, opplever jeg at linsene sliter særlig i dårligere lysforhold. Både farger og skarphet lider.

Vidvinkelkameraet er av samme slengen: i dagslys kan man få relativt gode bilder, mens mørkere miljøer raskt gir et langt mattere resultat. Jeg synes også det er synd at telefonen ikke kan filme i 4K med 60 FPS, noe de fleste andre telefoner i prisklassen ofte klarer. Nå er det kun Full HD som støtter 60 FPS. Begrensningen skyldes at Snapdragon 7s Gen 4-brikken rett og slett ikke håndterer 4K i 60 FPS.

Hvem bør kjøpe Fairphone 6+?

Det er vanskelig å komme utenom at grunnidéen bak Fairphone er svært god, og at å utfordre produksjonsbransjen ofte resulterer i et dyrere sluttprodukt sammenlignet med å følge normale produksjonslinjer. Kombinasjonen av fem års garanti, åtte års programvarestøtte og muligheten til å bytte de fleste komponenter selv (uten at garantien påvirkes) er i konkurranse med andre merker også fantastisk. Bærekraftsarbeidet likeså.

Det er klart at for syv tusen får du ikke den aller råeste ytelsen blant alle modeller og merker, og hvis det er målet med kjøpet ditt, bør du uten tvil se på en annen produsent. Men på samme måte som du betaler mer for lokalproduserte egg, håndlagd dekor eller biffen fra kua som vokste opp litt gladere, virker det rimelig at du også betaler litt ekstra for en mer rettferdig produsert telefon.

Personlig skulle jeg gjerne sett en enda mer potent systembrikke som også kunne samarbeide bedre med telefonens kameraer. Bortsett fra det liker jeg den retningen Fairphone tar, og forhåpentligvis får vi se enda mer kraft i kommende modeller.