Test: Wooting 80HE

Wooting 80HE: Det perfekte tastaturet?

Som selvutnevnt tastatur-nerd er det digg å ha Wooting 80HE i "black zinc" kilende under fingrene mens jeg skriver denne anmeldelsen.

Dette er i mine øyne helt der oppe å med kremen av tastatur. Vanvittig solid byggekvalitet, analoge Hall Effect-brytere, all funksjonalitet man kan ønske seg og en tilfredsstillende lyd. Hva mer trengs egentlig?

Hva er 80HE egentlig?

80HE betyr to ting: 80% layout og Hall Effect.

Layout først. 80% er den ideelle layouten for meg. Med mindre man absolutt må ha numpad. Kanskje jobber du mye med tall, men for alle andre er dette perfekt i mine øyne.

Du beholder hele F-rekken og piltastene, samtidig som du har plass til home, delete, Page up og down, og du har noen knapper øverst helt til høyre du kan sette til hva du vil. Du slipper numpaden som sjelden brukes og tar uforholdsmessig mye plass. Samtidig har 80HE litt plass rundt piltastene, nok til at jeg ikke bommer når jeg skal treffe de.

Resultatet er et tastatur som tar mindre plass på pulten, med rom plass til musa. Du får også med en mode-knapp og to ekstra taster øverst til høyre du kan bruke til hva du vil, for eksempel global mute, opptak, Steam overlay eller hva du måtte ønske.

Førsteinntrykk

Dette er et vanvittig solid tastatur. Det føles som en "absolute unit" av zinc alloy. Det veier hele 1900 gram, og det merkes umiddelbart når du løfter det. Her er det ingen tvil, dette skriker høy kvalitet.

Black zinc-finishen er matt og fingeravtrykk fester seg ikke. Wooting har også klart å matche finishen på PBT-keycapsene med chassiet, slik at de ser like ut selv om det er helt forskjellige materialer. Imponerende!

En annen ting som slo meg var Wootings øyne for detaljer. Alt fra emballasjen til et lite ASCII-hjerte på innsiden av esken. Det er dette som skjer når entusiaster bygger tastatur.

De første dagene opplevde jeg mer feilskriving enn vanlig, og taster ble noen ganger registrert uten at jeg ville det. Dette er ikke et feil med tastaturet, men en naturlig konsekvens av at aktiveringspunktet er mye lavere enn det jeg var vant med. Løsningen var enkel: jeg laget to profiler i Wootility og justerte skrive-profilen ned til 0.5 mm. I etterkant har jeg justert det enda lenger ned. Muskelminnet tilpasser seg, det tar bare litt tid.

Lekker v2-brytere

Bryterne som følger med 80HE er Lekker v2, med små justeringer fra v1 som satt i den originale 60HE. I v2 ble det blandt annet gjort justeringer for å forhindre for mye bevegelse i bryteren.

Jeg har ikke testet de orginale lekker bryterene, men finner ingen åpenbare mangler med lekker v2 som står montert på 80HE.

Lekker betyr forresten faktisk det samme på nederlandsk som på norsk, et adjektiv man gjerne bruker om noen som er fysisk attraktive. Noen vil hevde det ikke er et dekkende navne for tastatur-brytere, men der er jeg uenig!

Lyd og følelse

Lyd er veldig subjektivt, og ord blir fattige opp mot lyden av et tastatur.

Det beste jeg kan si er at lyden er tilfredsstillende og god. Ikke høy eller sprakende noe sted.

Er du nysgjerrig på lyden anbefaler jeg å søke opp en video på YouTube, det er den eneste ærlige måten å formidle det på.

Modding - er det noe vits?

Jeg tok dette fra hverandre, og Wootings øye for detaljer er alltid tilstede. Her er det beskrivelser og andre påskeegg etterhvert som man kler det av. Lekkert.

Jeg gjorde research på mods som brukes på 80HE og konkluderte med at de fleste mods Wooting selv har sett og implementert direkte på fabrikken.

Tape-modden som mange bruker hadde i mine ører veldig lite, eller ingen effekt.

Jeg vil heller ikke bytte brytere før jeg har fått brukt tastaturet lenge, og blitt godt vant med hvordan det fungerer og høres ut, før jeg vurderer å endre noe.

Hall Effect-funksjoner: Rapid Trigger, Rappy Snappy og Snappy Tappy

Hall Effect er det som virkelig gjør 80HE interessant. I stedet for tradisjonelle mekaniske brytere sitter det en liten magnet i bryteren og en sensor i kretskortet under.

Det gjør at tastaturet kan måle nøyaktig hvor langt ned du trykker hver enkelt tast, fra 0.1 mm til 4.0 mm.

Ved Rapid Trigger har ikke bryterne fast nullstilling. Tasten nullstilles i det øyeblikket du begynner å løfte fingeren, uansett hvor lite det er. Den registreres igjen i det øyeblikket du begynner å trykke ned. Det betyr at du kan gjenta tastetrykk raskere enn noensinne, uten å vente på at tasten skal tilbakestilles ved løft.

Men 80HE stopper ikke der. Det har også Rappy Snappy (jeg elsker forøvrig disse navnene). Rappy Snappy løser et klassisk problem i FPS-spill, for hva skjer når du trykker ned to motstående bevegelsestaster samtidig? Normalt, hvis du holder inne både A og D på samme tid, vet ikke spillet hva det skal gjøre. Karakteren stopper, eller oppfører seg uforutsigbart.

Med Rappy Snappy bestemmer du selv to taster som aldri kan være aktive samtidig. Den tasten du trykker dypest ned vinner og er den som er aktiv. Slipper du litt på den ene, tar den andre over umiddelbart. Det gir deg lynrask kontroll over sidebevegelser i spill.

Og så har du Snappy Tappy (SOCD), som tar dette et steg videre. Snappy Tappy gir deg flere valg for hvordan bryter-konflikten løses. Du kan for eksempel velge at den sist trykte tasten alltid vinner, uavhengig av hvor dypt den er trykket. Eller du kan velge nøytral, der ingen av tastene er aktive hvis begge holdes inne samtidig. SOCD står forøvrig for Simultaneous Opposing Cardinal Directions, om du lurer.

I tillegg kan man ha flere funksjoner på én tast, avhengig av hvor langt ned tasten er trykket, og naturligvis re-konfigurere taster. Hvis man feks absolutt VIL ha printscreen eller insert på home og delete.

Her er det masse muligheter for å justere og utfordre muskelminnet!

Funker Rapid Trigger i praksis?

Dette kommer an på hvilke spill du spiller.

I spill som Valorant, Fortnite, CS2 og Overwatch, der veldig raske bevegelser frem og tilbake er viktig, utgjør Rapid Trigger en reell forskjell. Det samme gjelder arkadespill som bilspill, der du kan justere nøyaktig graden av svinging fremfor å bare velge mellom full gass og ingen gass.

Spillere som vil bli best bør se seg om etter tastatur med HE-brytere, slik at de kan tweake tastaturet til sin egen spillestil.

Samtidig, og dette er verdt å nevne, er tastaturet knallbra selv for de som ikke spiller hyper-konkurranserettet.

Har du råd, anledning og ønsker et tastatur som varer i ti år, kan du like gjerne kjøpe noe skikkelig selv om du ikke har tenkt å vinne bedriftsligaen i CS2.

8000 Hz og Tachyon mode

Wooting 80HE leverer 1600 Hz polling rate som standard, altså 1600 oppdateringer per sekund til maskinen din. Vil du ha mer, kan du slå på Tachyon mode og få hele 8000 Hz, mot at RGB-en dimmes litt som kompromiss.

Ved 1000 Hz rapporterer tastaturet inn til maskinen hvert 1 ms. På 8000 Hz synker dette til hvert 0.125 ms.

Vi nærmer oss taket av hva mennesker kan oppleve som en forskjell, og personlig tviler jeg på at det utgjør så mye i praksis. Men noe må de gjøre for å være like gode som det neste i butikken, og jeg ser både mus, tastatur og til og med konsollkontrollere levere opp til 8000 Hz om dagen.

Er du kjappere i svingene enn meg, kanskje du merker det.

Wootility: på web eller installert på maskina!

Ingen installasjon nødvendig! Wootility kjører i nettleseren, men kan også lastes ned som en standalone-app om du foretrekker det. Dette velger du selv. Begge løsningen etilbyr den samme funksjonaliteten, det eneste er at dype systemintegrasjoner til LED-baren vil kreve noe installert på maskina.

Inne i Wootility er brukeropplevelsen enkel og grei. Jeg remappet ekstratastene og satte opp to profiler: én for gaming med aggressivt aktiveringspunkt på 0.1 mm, og én for skriving med mer konservative 0.5 mm. RGB-tilpasning er enkel, og Wooting har god dokumentasjon for de som vil dykke dypere.

LED-lys bar

En ganske fremtredende feature på 80HE er LED-baren ovenfor piltastene. Den ser kul ut, men er ikke bare pynt. Den fungerer som en visuell statusindikator uten å kreve overlays på skjermen.

Jeg brukte den til å vise aktiv profil: ett lyssegment for skriving, to for gaming. Enkelt og greit. Den kan også brukes vise hvor dypt en tast er trykket ned, nyttig når du setter opp aktiveringspunktet.

Jeg trodde denne var gimmik, men lærte meg raskt å sette pris på profil-indikatoren.

Avanserte funksjoner som feks RAM forbruk krever at Wooting Background Service kjører i bakgrunnen. Installasjonen av dette funker, men er den minst polerte opplevelsen av 80HE. Personlig var jeg fornøyd med det jeg kunne konfigurere i wootility web.

Konklusjon

Skal du kjøpe Wooting 80HE for å bli en proff gamer? Nei. Det kommer ikke til å fikse dårlige vaner, gi deg bedre spillforståelse eller sørge for top 100 i europa.

Men vil du ha et nydelig bygget, europeisk designet tastatur fra et selskap som lytter til sine brukere? Et tastatur som føles som et verktøy fremfor et leketøy og som du fortsatt bruker om fem år? Da er svaret ja.

Wooting 80HE er bedre enn det de fleste av oss trenger. Men det er nøyaktig det mange av oss vil ha.

Plast eller sink?

Wooting 80HE finnes i to kabinett-varianter, og valget påvirker både vekt, lyd, pris og følelse ganske mye.

Standardmodellen er i ABS-plast som er 65% resirkulert. Den veier 790 gram, er solid nok og et greit, rimeligere valg. Plast påvirker lyden annereldes, og det oppleves som mindre premium enn metall.

Sink-varianten, som jeg har testet, er en annen opplevelse. 1900 gram med zinc alloy som ikke flytter seg en millimeter på pulten.

Prisen reflekterer forskjellen. Plastmodellen starter rundt 2000 kroner, sink-varianten ligger nærmere 3000. For deg som vil ha det absolutt beste er det enkelt å argumentere for oppgraderingen. For deg som er mer prisbevisst er plastmodellen absolutt ikke et dårlig valg.

Det er verdt å nevne at du får akkurat samme brukeropplevelse, funksjoner, rask polling rate og alt det andre med plastmodellen også. Eneste forskjell er lyd, finish og vekt.