Test: Bowers & Wilkins Px8 S2 - De ultimate luksushodetelefonene?

Introduksjon

ENDELIG.

Ok - la oss ikke løpe før vi kan gå.

Jeg har litt av et hat/kjærlighets-forhold til britiske Bowers & Wilkins. På den ene siden lager de (og har alltid gjort, siden de originale P3 og P5) de subjektivt vakreste hodetelefonene i verden. Og høyttalerne også, for den saks skyld. De omsatte for 3 milliarder og oversetter dette til en teknologisk utvikling og designprosess der lidenskap og presisjon få kan matche og færre overgår. Deres anerkjente status har plassert deres høyttalere blant annet i hjertet av Abbey Road Studios og i premiumbiler som BMW iX og ulike Volvo-modeller - der det nyeste systemet i EX90-modellen representerer en av de absolutt fremste og mest imponerende lydopplevelsene jeg noen gang har hatt i en bil.

Men spesielt når det gjelder hodetelefonene har de lenge irritert meg noe forferdelig. Med få unntak har lydbildet alltid vært et rot i mine ører, med ustødig skjev frekvensbalanse som - merkevaren og løftet helt i strid med - ofte har mer liknet det man forventer fra Beats by Dre, med dunkende, muddete bass og kunstig diskant som antagelig er forsket frem for å gi en umiddelbar "wow"-faktor og maksimal konverteringspotensial hos en viss andel lyttere i consumer-segmentet.

Uff og fy, og enda verre blir det fordi selve krispheten, kvaliteten og oppløsningen i lyden nesten alltid ligger der i bakgrunnen og konstant minner om den briljansen som kunne vært, men som blir fullstendig sabotert av dårlig tuning. Forbløffende.

Og det ultimate eksempelet på dette? Selskapets påkostede PX8-hodetelefoner. En tragisk påminnelse om hva som skjer når dårlige beslutninger og kommersielle hensyn får gå foran, og at verdens vakreste finish, karbon-elementer og slående markedsføring ikke betyr en dritt hvis det høres totalt feil ut når musikken begynner å spille.

Nå er etterfølgeren her, PX8 S2 - en lansering som lover mer gull enn noen gang når det gjelder lydkvalitet og en kompromissløs brukeropplevelse. Jeg fikk mulighet til å evaluere hodetelefonene før lansering, og her følger min fulle anmeldelse.

Unboxing / I esken

PX8 S2 leveres i en enkel, pen eske med litt dokumentasjon i form av en Quick Start-guide samt garantiinformasjon.

Inni reiseetuiet finner vi hodetelefonene og bak et fint magnetisk lokk litt kabling. Dels en USB-C til USB-C-kabel som kan brukes til både data og lading, samt en ekstra USB-C til 3,5 mm signalkabel. Hodetelefonene kan med andre ord kun motta signal via digital vei, så ingen lytting med tomt batteri.

Design, Kvalitet & Komfort

Ord er egentlig overflødige. Bare se på dem.

PX8 S2 er en utsøkt symfoni av herlig luksuriøst nappalær, børstede og blankpolerte aluminiumdetaljer og perfekt fasede kanter. Kabelføringen mellom venstre og høyre øreklokke er integrert så praktfullt og omsorgsfullt i bygelens visuelle design at det føles mer som en skulpturert detalj enn en teknisk løsning. Det dufter ny bil når du pakker dem ut, og alt føles rett og slett fantastisk raffinert og velbygd. Et objekt for den stilbevisste konnosseuren, som liker Leica-kameraer, business class og Aston Martins.

Komfortmessig er øreputene romslige (i alle fall rundt mine nokså små ører) og med sin luksuriøse myke polstring og naturmaterialer sitter de svært behagelig. Passformen er ganske bestemt, men aldri så mye at det skaper ubehag, og det blir bedre jo mer memory-foam-putene setter seg.

Det eneste jeg kan klage på er hodebygelens trykk på toppen av hodet ved langvarig bruk - men denne sensasjonen opplever jeg med 9 av 10 hodetelefoner jeg tester, inkludert Sony 1000XM5/6 og Sennheiser HD 650, HD 800, Audeze osv., så jeg har innsett gjennom årene at jeg er ganske sensitiv for dette. Din opplevelse kan variere.

B&W lover et par nøye og ansvarlig produserte hodetelefoner som også skal gi mulighet til å bytte både puter og lærbygel i fremtiden om de slites, for å sikre at investeringen (for de er definitivt ikke gratis!) varer lenge. Det setter jeg pris på. Og jeg ser surt på mine støvete AirPods Max, hvis hodebygel har mistet spensten og må byttes, men der Apple ikke engang tilbyr muligheten.

En positiv forbedring er at de nye hodetelefonene er slankere og sitter litt tettere på hodet enn originalen, noe mange vil sette pris på. Ikke like mange blikk… bortsett fra ren misunnelse, selvfølgelig. Og de pakkes i et (virkelig) relativt nett reiseetui. Ikke like kompakt som for XM6, men ingen problemer å bære med seg, og jeg setter VELDIG pris på at man har valgt et forholdsvis beskjedent hardshell-etui fremfor en dårlig beskyttende og lett tyveri-tiltrekkende luksuspose.

Hodetelefonene kommer i to finishes, Onyx Black og Warm Stone. Black is the new black, sier jeg bare — jeg hadde valgt den utførelsen hver eneste dag i uken.

Sykle dere i veggen Apple, Bang & Olufsen, Focal og alle andre. Dette er virkelig, og nå kommer svengelsken igjen, "my cup of tea".

Funksjonalitet

PX8 S2 tilbyr ikke enormt mye nytt på papiret, det er for det meste forbedringer.

Dels i form av en forbedret DSP (signalprosessor) for lyden, forbedret ANC og samtalekvalitet med flere mikrofoner (mer om det senere), samt at det nå finnes en 5-bands EQ i appen. Utrolig nok fantes kun en 2-bands EQ (bass + diskant) i originalen, og den var utilstrekkelig.

Pressemeldingen nevner at det kommer OTA-oppdateringer senere i år blant annet med støtte for Bluetooth LE Audio samt Spatial Audio (aka romlig lyd). Å se hvordan implementeringen blir og hvor godt den presterer sammenlignet med for eksempel AirPods Max gjenstår.

Via appen kan du bytte ANC-modus, velge hvor sensitiv wear-sensoren skal være (auto play/pause), administrere tilkoblede enheter (2 kan være tilkoblet samtidig og multipark fungerer utmerket) samt oppdatere programvaren. Du kan også koble til musikkbiblioteket ditt via for eksempel Tidal eller Qobuz (ikke Spotify) for å håndtere alt i samme app. Hyggelig, men med visse begrensninger som gjør at jeg likevel foretrekker å bruke Tidals egen app.

PX8 S2 kan, som forgjengeren, kobles til medfølgende USB-C-kabel til en laptop, nettbrett eller mobil og motta høyoppløst lyd opptil 24/96 via innebygd USB DAC. Du lytter da tapsfritt over USB-C i stedet for Bluetooth. En funksjon som også finnes i for eksempel Focal Bathys samt B&W’s egen in-ear modell PI8 og som vil bli satt pris på av purister/mobil-audiofile som foretrekker litt mindre trådløs frihet for høyest mulig streamingkvalitet. Jeg opplever ærlig talt ingen forskjell i A-B sammenligninger... men det er opp til hver enkelt.

Hodetelefonene har selvfølgelig aktiv støyreduksjon (ANC) inkludert et gjennomsiktighetsmodus. Kontrollene er fysiske knapper med god klikkfølelse og respons. Layouten er forbedret fra første PX8, så knappene er fordelt mellom venstre og høyre øreklokke og lettere å finne for fingeren. Den automatiske play/pause-funksjonen ved av/påtakning av ørene er svært responsiv og fungerer (nesten) feilfritt.

ANC-ytelse

B&W beskriver ANC-ytelsen i den nye generasjonen som "enestående". Det er den ikke. I alle fall ikke i direkte sammenligning med alternativer i samme segment som koster omtrent halvparten.

Men her er det også viktig å stille forventningene riktig. Vil du ha hodetelefoner som gir maksimal ANC-ytelse på bekostning av absolutt lydkvalitet, eller vil du ha et par som kompromisser i den andre retningen? Du får ikke begge deler.

Praktisk vil du merke at ANC-funksjonen gjør en solid jobb med å dempe støy ombord på et fly slik at du kan lytte behagelig på normale volumnivåer. For de fleste hverdagsituasjoner er dette godt nok. Ikke forvent at reduksjonen av mellomtoner og høye frekvenser er av samme standard som i for eksempel Sony XM6, Bose QuietComfort Ultra eller AirPods Pro/Max. Disse er rene "ANC first"-hodetelefoner som prioriterer støyreduksjon over alt annet, mens PX8 S2 egentlig bør sammenlignes med for eksempel Focal Bathys eller Dali IO-12, og i det selskapet står de seg betydelig bedre.

Er suveren støyreduksjon viktig? Velg Sony XM6 eller Bose QuietComfort Ultra. Eller AirPods Max. Er HiFi-lydkvalitet og premiumfølelse viktigere og du nøyer deg med middels ANC, da ser man på B&W, Focal osv. Det handler rett og slett om prioriteringer.

Transparens-moduset fra minnet er omtrent på nivå med lillebror PX7 S3, det vil si godt nok til at du vil bruke det ofte. Men igjen, ikke på nivå med AirPods Max eller Sony XM6.

Batteri & Lading

B&W sine hodetelefoner har hatt imponerende batteritid (ca. 30 t) en stund, og det samme gjelder her. Hurtiglading via USB-C gir sitert 7 timer etter 15 minutter lading. Eneste ulempen er at du ikke kan fortsette å lytte med kabel hvis batteriet går tomt. Men i praksis skjer ikke det med mindre du er veldig glemsom.

Lydkvalitet

Nå skal dere få høre.

Da jeg pakket opp PX8 S2 første gang tenkte jeg "fy søren så lekre, håper de låter skikkelig bra!". Poenget er at jeg ønsket at de skulle være bra og ikke møtte dem med en negativ innstilling, en viktig detalj placebo-messig.

Lillebror PX7 S3 liker jeg generelt, men jeg synes det er vanskelig å justere den markant "U-formede" signaturen til det jeg foretrekker, spesielt diskanten (som er detaljert men litt for skarp). Til slutt konkluderte jeg med at XM6 er et bedre valg for de fleste, enklere å få balansert lyd med EQ, selv om de aldri blir like finkornige og krisp som PX7 S3.

Uansett. Jeg ble så sur og skuffet da jeg startet PX8 S2 første gang og lydbildet virket innestengt, bassdominert, muddete og kjedelig. Jeg trodde faktisk hodetelefonene var defekte til å begynne med. Etter 2–3 spor mente jeg overfor samboeren at dette var søppel, pakket dem bort og tenkte å ikke bruke mer tid på dem.

Men... så ga jeg dem en ny sjanse og — tro det eller ei — det var som å åpne et vindu, nesten som å høre et helt nytt par hodetelefoner. Ikke spør meg hva som forårsaket førsteinntrykket. Trengte elementene innspilling? Trengte putene tid for å mykne? Lå de dårlig på hodet? Programvarebug? Hvem vet. Et skikkelig WTF-scenario.

Siden da har jeg hatt en svært, svært hyggelig tid med PX8 S2. Ja, de er fortsatt klassisk U-formet fra eske med forhøyet bass (mer enn jeg synes er optimalt, også på farten) og en luftig diskant. Men det er et "house-sound", som jeg i noen grad respekterer. Og kraftig nedtonet sammenlignet med rotet i PX8 gen 1.

Det samme skjer med Sony XM6, Bose med flere — altfor mye bass rett fra eske er vanlig. Det som virkelig betyr noe i moderne, digitale hodetelefoner med innebygd DSP er at man prøver å finne en god balanse allerede fra start, og at det deretter er mulig å justere tuningen til noe som kommer nærmere naturlig og nøytral via appen og EQ-funksjonen, som jeg i praksis alltid må inn og justere uansett.

Heldigvis, med 5 EQ-bånd og en relativt balansert klang fra eske sammenlignet med tidligere modeller, får jeg ganske enkelt et fantastisk resultat med disse hodetelefonene.

Jeg ender opp med to lagrede EQ-profiler. En som gir en realistisk og velavveid basskurve for referanse-lytning, og en som beholder litt mer bass og energi i toppen for bærbar bruk/mere støyende miljøer.

I begge tilfeller er det en fryd å lytte. En så varm, klangrik, dynamisk og gjennomgående transparent lyd har jeg ikke hørt i trådløse Bluetooth-hodetelefoner siden jeg testet Focal Bathys. Mellomtonen spesielt er i en helt annen divisjon enn PX8 gen 1.

Dette er en slik øyeåpner til musikkformidling der oppløsningen får deg til å oppdage nye nyanser og lag i spor du har hørt dusinvis eller hundrevis av ganger. Som virkelig gir liv til musikken. For en erfaren HiFi-entusiast som har vært dypt inne i den boblen men med tiden justert forventninger for mer casual trådløs lytting, er dette balsam for sjelen.

Endelig! Endelig et par B&W som ikke ødelegger lydbildet, men faktisk låter ikke bare utrolig detaljert og pent, men naturtro og realistisk i alt fra akustiske basslinjer til fiolin, piano og vokaler både mannlige og kvinnelige. Som virkelig lever opp til det klassiske markedspratet om å gjøre artisten og innspillingen rettferdig — samtidig som det er veldig morsomt å høre på!

Jeg er både lettet og irritert over at det tok så lang tid. Men nå er vi her; et par dyre og ekstremt ettertraktede luksushodetelefoner fra B&W som også tilbyr trådløs HiFi-lyd i absolutt toppklasse — en lyd som får plast-hodetelefoner som Sony XM6, Bose og til og med de mer luksuriøse AirPods Max til å rødme i sammenligning og får deg til å ville høre gjennom hele musikksamlingen på nytt.

Samtalekvalitet

Samtalekvaliteten er sjelden noe å juble for i disse hodetelefonene, men noen overrasker positivt. Sennheiser Momentum Wireless var en av dem. PX8 S2 er en annen.

I min første samtale med hodetelefonene kommenterte til og med motparten "oi, så bra det høres ut". Etter oppfølging forklarte vedkommende at det hørtes mer ut som jeg snakket rett i telefonen enn via hodetelefoner. Godt skussmål!

Ytterligere tester og lydopptak i ulike miljøer bekrefter inntrykket. Som vanlig svikter stemmeopptak på sykkel i moderat vind, men ellers leverer PX8 S2 en veldig god opplevelse for samtaler og videomøter. Et uvanlig bra headset for "vanlige" trådløse hodetelefoner, noe som gjør dem ekstra attraktive for forretningsreisende eller folk som ofte har digitale møter og tale som en stor del av hverdagen.

Konklusjon

PX8 S2 er hodetelefonene som PX8 skulle vært fra starten av. Det ypperste fra B&W i design, teknologi, luksus- og premiumfølelse og en lydgjengivelse som er verdig et velrenommert HiFi-merke.

Hvorfor B&W har vært så ustabile her kan man lure på, men jeg håper tilbakemeldingene på disse blir så gode at de forstår at dette er veien videre for produktutviklingen. At en balansert, eller i alle fall i den retningen, lyd alltid vinner i lengden.

At de dessuten kanskje er de første over-ear-hodetelefonene som får meg til å vurdere å bytte ut AirPods for videomøter og telefonsamtaler er et stort pluss som gjør meg langt mer tilbøyelig til å åpne lommeboken.

Kommer du til å kunne — eller ville — bruke dem overalt?

Nei. De er ikke sport-/treningshodetelefoner (duh…), de er ikke IP-klassifisert, og du vil sannsynligvis være forsiktig med dem. Da blir spørsmålet; siden du likevel sannsynligvis vil ha et par AirPods Pro 2/3 eller tilsvarende i tillegg, kan prisbildet forsvares?

Tja. Støyreduksjonen er middelmådig, og det er kanskje ulempen for noen. Ellers er dette etter min mening drømmehodetelefonene materialisert. Og "want"-faktoren taler for seg. Vil du virkelig ha en Ferrari, så slår du til hvis du har råd, selv om den kanskje ikke dekker alle praktiske behov. Samme prinsipp gjelder her.

Rule, Britannia!