Test: AOC AGON PRO AG276UZD - Maksimal bildekvalitet i kompakt format

Førsteinntrykk

Stativets fot har AOC Agons asymmetriske form, noe jeg synes er litt morsomt og en smule artig. Det plager meg ikke så mye, men det kan sikkert irritere noen som liker symmetri. Det som derimot irriterer meg litt, er samme type form på baksiden av skjermen, delen som også har RGB-belysning. Dette skaper et spesielt lys på veggen bak skjermen som jeg personlig ikke synes ser så bra ut.

Det er verdt å merke seg at kablene som følger med håndterer den høye oppløsningen og oppdateringsfrekvensen, og de er derfor veldig korte for å unngå forsinkelser eller flaskehalser i dataoverføringen. Videre finner vi en uttrekkbar krok på baksiden av stativet som gjør det mulig å gjemme hodetelefonene bak skjermen når de ikke er i bruk, en enkel detalj som er hyggelig å ha. Jeg skulle likevel helst sett RGB-belysning som gir et jevnt lys på veggen bak.

Innledningsvis er jeg veldig imponert over hvor tydelig og skarp teksten fremstår på denne skjermen. Selv om det er en gamingskjerm, føles den veldig attraktiv for skrivebordsarbeid og bilde-/videoredigering.

4K-oppløsning på en 26,5" er en game changer

Pixeltettheten på 166 PPI (pixels per inch) gjør en tydelig forskjell og får skjermen til å føles helt spesiell. Skjermen er 26,5", noe som gir pixeltettheten på 166. Er du vant til en 1440p-skjerm på 27", vil du garantert merke forskjellen, spesielt når du leser mindre tekst eller ser på små detaljer som nå blir betydelig mer “krisp”. Å gå tilbake til en 1440p-skjerm kan bli vanskelig etter å ha tatt dette steget. Pixeltettheten på en 1440p-skjerm på 27" er omtrent 109 PPI, så denne skjermen har mer enn 50 % flere piksler per tomme.

Noen hevder at 4K på en 27"-skjerm ikke er nødvendig, men disse har nok ikke sittet og spilt eller arbeidet en hel dag, for da merker man virkelig forskjellen. Jeg har faktisk to 27"-skjermer i 1440p på jobb, så forskjellen blir ekstremt tydelig når jeg kommer hjem og setter meg foran denne skjermen. Selv om panelene i QD-OLED også gjør en markant forskjell sammenlignet med IPS-skjermene mine på jobb, opplever jeg at 4K på 32" gir en fin balanse mellom størrelse og pixeltetthet (ca. 138 PPI), men for de som ønsker å holde seg på 27", er pixeltettheten imponerende.

OLED care

Etter fire timer vises en advarsel som indikerer at skjermen trenger såkalt “OLED care”. Dette betyr at skjermen slukker i omtrent 5–10 minutter, og deretter slår den seg helt av, noe som gjør det litt uklart når prosessen er ferdig. Den samme advarselen dukker opp med jevne mellomrom hvis OLED care ikke utføres, men det står fortsatt “mer enn 4 timer har gått”, og ikke det eksakte antallet timer som vises på min egen skjerm. Dette kan være interessant for de som ikke bare snoozer vekkerklokken, men også følger OLED care-rutinen nøye.

Det er likevel mulig å se antall timer siden siste pixel refresh/OLED care ved å navigere inn via OLED care i menyen, hvor nederst vises “Time after Pixel Refresh”, samt hvor mange ganger pixel refresh har blitt utført i skjermens levetid.

Siden skjermen ikke starter opp igjen etter utført OLED care, antar jeg at dette hovedsakelig er ment å gjøres før man avslutter dagen, noe som personlig ofte blir godt over fire timer for meg. Dette harmonerer ikke helt med vedlikeholdsrådene brukeren bør følge for å kunne benytte garantien dersom feil eller innbrenning skulle oppstå. Garantien strekker seg ellers over tre år, noe som er generøst.

Skjerminnstillinger og styrspak på baksiden

Styrspaken på baksiden brukes til å starte pixel refresh, manuelt bytte input, justere RGB, lysstyrke og en del andre funksjoner. Jeg mener at en slik enkel funksjon som en styrspak for denne kontrollmenyen ikke burde være en utfordring, men her har AOC faktisk ikke gjort en god jobb. Styrspaken er vinglete, vanskelig å manøvrere og vanskelig å trykke inn uten å holde skjermen med den andre hånden samtidig. Dette er kanskje ikke det viktigste på en skjerm, men det forstyrrer en del, og spesielt på en OLED som krever OLED care, vil jeg likevel bruke styrspaken en gang per dag avhengig av hvor mye jeg bruker skjermen.

AOC har også sitt eget program, G-Menu, for å kontrollere produktene. I G-Menu kan man enklere justere RGB, skjerminnstillinger og i praksis alt som ellers vises i menyen som åpnes med styrspaken.

Skjermen som helhet

Det er mye å si om denne skjermen, men det fundamentale, bildekvaliteten, er topp. Skarpheten er perfekt, lysstyrken mer enn tilstrekkelig, og responsen for actionspill og lignende er i toppklasse.

Det finnes også noen detaljer som virker som åpenbare designfeil fra AOCs side. RGB-belysningen gir et merkelig lys på veggen bak skjermen på grunn av skjermens utforming. Styrspaken for å kontrollere innstillingene føles for vinglete og vanskelig å styre. Advarselen som viser at det er tid for pixel refresh etter fire timer eller mer, burde virkelig kunne vise nøyaktig antall timer, noe som ellers vises et nivå inne i menyen.

Funksjoner som KVM-switch og muligheten til å hoppe mellom ulike PC-er på samme skjerm fungerer utmerket, og jeg har enkelt byttet mellom jobb-laptopen og min stasjonære gaming-PC uten problemer. Dette gjør livet enklere for folk som meg med to PC-er. Jeg trenger ikke å bytte input manuelt, da jeg slår av den ene PC-en når jeg starter den andre og vice versa. Jeg har ikke testet dette for spillkonsoller, men det bør fungere på samme måte.