Daniel Haaf
Skribent
Oppdatert: 19. januar 2026
Kom i gang med vannsøyle og pusteevne i klær. Vår praktiske guide hjelper deg å forstå vanntetthet og ventilasjon i skalljakker og regntøy. Se hvordan alt fungerer her.
Det første mange ser på når de velger regnjakke og skalljakke er hvor vannavvisende klærne er. Deretter passformen. Men visste du at mange glemmer å sjekke hvor godt klærne ventilerer fukt fra innsiden?
Det er minst like viktig å se på pusteevnen som vanntettheten når du ser etter yttertøy. Hvis materialet ikke kan slippe ut fukt risikerer du nemlig å bli våt og kald av svette.
Her går vi gjennom alt du må vite om både vanntetthet og pusteevne når du velger yttertøy.
Vanntettheten i stoff kalles vannsøyle. Motstanden oppgis i millimeter og refererer til hvor mye vann som kan presses mot materialet i et lite rør før det trenger gjennom.
Jo høyere vannsøyle desto mer vann tåler materialet. En vannsøyle på 10 000 mm anses som helt vanntett og tåler for eksempel styrtregn, mens 15 000 mm er så tett at du kan sitte i en vanndam.
Her er noen vanlige vannsøyler å ha i bakhodet:
Tenk på at ulike produsenter og butikker tolker vanntetthet forskjellig for vannsøyle. Se de veiledende punktene ovenfor som omtrentlige og sjekk hva som gjelder nøyaktig for hvert enkelt plagg.
Det er viktig å kontrollere alle sømmer og glidelåser. Selv om materialet i for eksempel regnklærne tåler store mengder vann, er det ikke sikkert at alle sømmer og glidelåser gjør det.
Teipede eller sveisede sømmer sikrer at vann ikke trenger inn der de mange delene er satt sammen. Det finnes ingen hull fra tråden som vannet kan presses gjennom.
Hvis en teipet søm har gått opp, går det vanligvis an å reparere den. Det finnes selvklebende lappeflater og sømtetningsteip som fikser problemet med lekke klær. De koster noen titalls kroner og forlenger levetiden til regnklærne og skalljakkene dine.
Det er viktig at klærne kan ventilere ut fukt fra innsiden. Ellers risikerer du at eventuell svette blir liggende på huden og gjør deg våt. Det fører igjen til at du kjøles ned og ikke beholder varmen, selv om klærne ikke slipper inn vann.
Den såkalte pusteevnen forteller hvor mye fukt klærne ventilerer. Evnen oppgis på to forskjellige måter, enten med en RET-verdi eller gram per døgn.
RET er en forkortelse for "Resistance to Evaporative Heat Transfer" og måles i "m²/pa/w". Verdien indikerer materialets motstand mot å slippe gjennom fukt.
Jo lavere tall, desto høyere pusteevne i materialet. En lav RET-verdi gjør det enklere for fukt på innsiden å ventileres ut, rett og slett.
En verdi under 6 anses som svært god pusteevne, og over 20 indikerer lav pusteevne.
Vanligere enn RET-verdi er at klærne oppgir hvor mange gram væske per kvadratmeter og døgn materialet slipper ut.
Her oppgis en verdi i "g/m2/døgn" og i motsetning til RET-verdien indikerer et høyt tall at materialet har god pusteevne.
Her er eksempler på hvordan du kan tenke rundt de ulike verdiene:
Husk at dette bare er en omtrentlig framstilling. Sjekk med den enkelte produsenten hva som gjelder for deres klær.
Mange jakker og bukser bruker ventilasjonsåpninger eller glidelåser som øker pusteevnen.
Først og fremst er det regnjakker og skalljakker som har ekstra ventilasjon. Ofte som hull i armhulene eller glidelåser under armene.
Glidelås ved armene kalles noen ganger for "pit zips". De kan rekke noen centimeter i mange tilfeller, men enkelte jakker har mulighet for åpning helt ned til livet.
Den største fordelen med ekstra ventilasjon har du når det er temperaturforskjell mellom luften utenfor og inne i jakken.