Prisjakt

Dette bør du tenke på om objektiver - en guide

Forfatter profil avatar

Daniel Haaf

Kategorispecialist

Oppdatert: 19. mai 2026

Med riktig objektiv på kameraet er det lettere å ta bildene slik du ønsker. Det finnes mange varianter å velge mellom, så det gjelder å velge riktig. Her får du tips og forslag slik at du kan velge riktig når du kjøper objektiv til kameraet ditt.

Finn riktig objektiv til speilløse eller speilreflekskameraet ditt med vår lettleste guide. Det er mye å tenke på, og vi har forsøkt å samle all informasjon som kan være nyttig.

Kamerafatningen

Det finnes en hel rekke forskjellige kamerafatninger i dag. De fleste produsenter har sin egen løsning for hvordan objektiver skal monteres på akkurat deres kameraer, og normalt går det ikke å feste objektiver fra ett system på et annet uten adapter. Noen kameramerker bruker i tillegg flere forskjellige systemer, så det gjelder å velge helt riktig når du kjøper objektiver.

Her er noen av de vanligere kamerafatningene i dag.

Nikon

  • Nikon Z : Dette er den nyeste og mest moderne kamerafatningen fra Nikon for øyeblikket. Den ble introdusert i 2018 med kameramodellene Z6 og Z7.
  • Nikon F : Kamerafatningen Nikon F er Nikons første fatning og den mest brukte. Du finner F-fatningen på mange Nikon-kameraer fra 1959 og fram til i dag, med nyere kameraer som D850.

Canon

  • Canon RF : RF-fatningen er den nyeste og mest moderne fra Canon nå. Den brukes i nesten alle nyere kameraer etter lanseringen i 2018, for eksempel R8 og R5 Mark II. Ved siden av RF-fatningen finnes RF-S som er tilpasset APS-C.
  • Canon EF : EF-fatningen er en gammel, velprøvd fatning fra 1987 som ble brukt i nesten alle Canon-kameraer fram til RF-fatningen ble introdusert. Den er laget for fullformat og ble brukt parallelt med EF-S som var for APS-C-formatet.

Sony

  • Sony E : E-fatningen brukes på alle speilløse systemkameraer fra Sony, fra de aller første rundt 2010 til de nyeste modellene. Objektivene er delt i varianter for APS-C og fullformat. Sony E brukes på både fullformat (objektivene er merket Sony FE) og APS-C.

Fujifilm

  • Fujifilm X : Alle moderne kameraer fra Fujifilm med APS-C-sensor bruker X-fatningen. Den er spesielt tilpasset for den japanske produsenten med objektivene delt i variantene XF og XC avhengig av hvilken kameraserie det er.
  • Fujifilm G : G-fatningen brukes utelukkende på mellomformatkameraene fra Fujifilm. For eksempel GFX100 II og GFX 100S II. Objektivene for G-fatningen er merket med GF

Bilde: Foto: Unsplash, ShareGrid

Sensorformat

Kamerasensoren er den delen som fanger opp lyset som passerer gjennom objektivet og gjør det om til et bilde.

Sensorstørrelsen varierer avhengig av kameramodell, og det er en av de viktigste faktorene som påvirker bildekvalitet, lysfølsomhet og dybdeskarphet.

De vanligste sensorstørrelsene i dag er APS-C og den større varianten fullformat, der fullformat generelt gir bedre ytelse i svakt lys og større muligheter for kort dybdeskarphet.

Objektiver er konstruert for å fungere optimalt med en bestemt sensorstørrelse.

Det betyr at de er tilpasset for å dekke hele sensorflaten og levere best mulig bildekvalitet uten vinjettering (mørke kanter på bildet) eller redusert skarphet. Å velge riktig kombinasjon av kamera og objektiv er avgjørende for at bildene skal bli så bra som mulig.

Viktig å tenke på som førstegangskjøper er å vurdere fremtidige behov. Å kjøpe et kamera med APS-C og senere bytte til fullformat kan medføre store kostnader når de gamle objektivene må byttes. Tenk derfor på å velge et kamera som ikke bare passer dine nåværende behov, men som også gjør det enkelt å oppgradere på sikt.

Objektivtype

Objektivene klassifiseres etter hvilken brennvidde de har.

Fisheye

Ekstrem vidvinkel (ca. 8–16 mm). Opptil 180° synsvinkel med kraftig tønneformet forvrengning. Et spesialobjektiv som brukes til arkitektur, astronomi og lignende.

Vidvinkel

Kort brennvidde (ca. 14–35 mm). Stor synsvinkel, nyttig for landskap, arkitektur og innendørsfotografering. Objektiver med kort brennvidde har ofte stor lysstyrke, fra f/2.8 ned til f/1.4 i noen tilfeller.

Normal

Omtrent 35–50 mm. Ligner øyets perspektiv, naturlig bilde uten tydelig forvrengning. Et populært førstvalg som mange fotografer liker. Det finnes mange gode og rimelige alternativer – du kan sjelden velge feil.

Tele

Ca. 70–200 mm (og lengre). Smal synsvinkel, forstørrer motivet og komprimerer perspektivet. Et svært populært og allsidig objektiv for portrett og sport. En klassiker som spesielt bryllupsfotografer ofte foretrekker.

Superzoom

Stort zoomomfang, f.eks. 18–200 mm eller 24–300 mm. Et allsidig valg for den som vil ha ett objektiv eller som reiser mye. Bildekvaliteten er ofte en kompromiss for å redusere størrelse og vekt, spesielt i de lavere prisklassene.

Makro

Ofte 60–105 mm. For nærbilder med høy forstørrelse og veldig kort nærgrense. Har generelt svært god detaljgjengivelse og er populært blant portrettfotografer. Makroobjektiver har ofte fast brennvidde, men finnes også med zoom.

Brennvidden

Angis i millimeter og viser objektivets forstørrelsesgrad.

  • Jo lavere tall (kortere brennvidde) desto mer av motivet får plass i bildet.
  • Et høyere tall (lengre brennvidde) betyr at du kommer nærmere motivet.

Kort brennvidde er bra for landskaps- og innendørsfotografering, mens lang brennvidde er mer for sport og portrett.

Brennvidden som er angitt på objektivet gjelder for bruk med et kamera som har fullformatsensor. I det tilfellet er et objektiv på 35 millimeter nettopp 35 millimeter. Hvis du bruker samme objektiv på et kamera med mindre sensor, for eksempel APS-C, må du regne med en forstørrelsesfaktor.

  • Fullformat: Det som står på objektivet er det som gjelder. 35 millimeter er 35 millimeter, 50 millimeter er 50 millimeter.
  • APS-C: Er mindre enn fullformat og brennvidden øker med 1,5x eller 1,6x avhengig av system. 35 millimeter er altså i praksis nærmere 50 millimeter, og et 100 millimeter blir et 150 millimeter.
  • Four Thirds: Forstørrelsesfaktoren er 2x, noe som dobler den angitte brennvidden på objektiver for Four Thirds-kameraer.

Bilde: Foto: Unsplash, Graham Mansfield

Zoom eller fast

Et zoomobjektiv har bevegelige linser som gjør at du kan endre brennvidden. Faste objektiver er låst til en spesifikk brennvidde.

Fordelen med et zoomobjektiv er at du får et større rekkevidde å jobbe med, men ulempen er at bildekvaliteten ofte er noe dårligere enn med faste objektiver. Zoomobjektiv er perfekt for deg som vil ha ett objektiv og ikke ønsker (eller kan) å "zoome med føttene".

Et fast objektiv har ofte større maksimalblender som slipper inn mer lys for en mykere bakgrunnsuskarphet og bedre fotografering i dårlige lysforhold. De er også generelt mindre og lettere enn zoomobjektiver. Mange setter pris på faste objektiver for brukervennligheten og bildekvaliteten de gir.

Blenderen

Blenderen regulerer hvor mye lys som slippes inn gjennom objektivets frontlinse. Blenderverdien angis som et f-tall og strekker seg normalt mellom f/1.0 og f/22 avhengig av objektiv. Vanligvis oppgis både største og minste blender.

Den største blenderen bestemmer hvor stor frontlinsen er og i stor grad også vekten på objektivet. En svært stor maksimalblender krever større glassdeler, noe som øker både frontlinsens størrelse og kostnaden. Generelt har objektiver med stor maksimalblender noe høyere bildekvalitet enn objektiver med mindre blender.

Stor blender (f/1.0 til f/2.8)

Store blenderåpninger slipper inn mer lys, noe som reduserer dybdeskarpheten slik at bakgrunnen blir uskarp.

Det fremhever motivet og gjør at det skiller seg ut fra bakgrunnen, noe som er spesielt nyttig ved portrettfotografering.

Store blenderåpninger gjør det også mulig å fotografere med lavere ISO og høyere lukkertid i svakt lys, noe som forbedrer bildekvaliteten.

Liten blender (f3.5 til f/22)

Liten blender slipper inn mindre lys, noe som gjør at bildet oppleves som skarpere, særlig mot kantene.

Det er ønskelig når du vil at mest mulig i bildet skal være skarpt, for eksempel ved landskaps- og arkitekturfotografering.

Værbestandighet

Hvis objektivet skal brukes i tøffere miljøer som er støvete eller fuktige er det lurt med værbestandighet som beskytter optikken. Da reduseres risikoen for fuktskader eller at støv trenger inn til glassdelene i objektivet. Værbestandigheten krever at også kameraet er det for å være helt tett.

Stabilisering

Stabilisering i objektivet gjør at du kan ta skarpere bilder med lange lukkertider. Det er nyttig når det er dårlig lys og du bruker objektiver med lang brennvidde. Noen ganger sitter stabiliseringen i kamerahuset og da trengs det ikke i objektivet. I enkelte tilfeller kan stabilisering i objektivet og kameraet samarbeide for enda bedre effekt.

Husk at produsentene bruker ulike betegnelser for stabilisering i objektiver. Her er noen forkortelser du kan se etter:

  • Canon: IS - Image Stabilisation
  • Nikon: VR - Vibration Reduction
  • Olympus: IS - Image Stabilisation
  • Panasonic: OIS - Optical Image Stabilisation
  • Sigma: OS - Optical Stabilisation
  • Sony: OSS - Optical Steady Shot
  • Tamron: VC - Vibration Compensation

Det er verdt å nevne at stabilisering ikke er fordelaktig i alle situasjoner. Hvis du plasserer kameraet på stativ må du slå av stabiliseringen i både objektiv og kamera. I tillegg er produsentenes varianter av stabilisering ikke like gode. Første generasjons VR-teknologi fra Nikon er ikke like effektiv som nyere VR II, mens et Tamron-objektiv kan være bedre enn begge fra Nikon.

Bilde: Foto: Unsplash, William Thomas

Nærgrense

Angir minste avstand mellom et objekt og objektivets frontlinse før kameraet ikke lenger kan fokusere korrekt. Makroobjektiv har veldig kort nærgrense så du kommer skikkelig nær. Vanlige objektiver kan i noen tilfeller ha så mye som 100 centimeter eller lengre som nærgrense.

For å komme nærmere et objekt kan du "lure" objektivet ved å bruke et nærgrensefilter. Det reduserer bildekvaliteten litt, men gjør at du kommer nærmere motivet. Du kan også bruke mellomringer som plasseres mellom objektivet og kameraet for å øke forstørrelsen.

Filter

Et filter monteres foran på objektivet for å beskytte frontlinsen ved støt og gi ulike effekter. Objektiver koster ofte flere tusen kroner, og med et enkelt UV-filter som skrus på foran frontlinsen reduseres risikoen for smuss, støt og riper som kan skade objektivet. Velg filter av høy kvalitet som ikke påvirker bildekvaliteten. Størrelsen på filteret angis i millimeter og er samme som frontlinsens diameter. Vanlige størrelser er fra 37 millimeter til 105 millimeter.

Her er noen eksempler på vanlige filtre for objektiver:

  • UV-filter: Det vanligste filteret som beskytter objektivet og blokkerer UV-stråler.
  • Skylight-filter: Fungerer likt UV-filteret, men reduserer ultrafiolett lys for å gi en rødbrun tone i bildene.
  • ND-filter: Reduserer mengden lys til kamerasensoren for å kunne fotografere med større blender i sterkt lys.
  • Polarisasjonsfilter: Reduserer refleksjoner fra for eksempel vann

Motlysblender

De fleste objektiver leveres med en medfølgende motlysblender, enten innebygd eller som festes foran på objektivet. Blenderen hindrer blendende lys som kan gi gjenskinn i bildene. Den er også en utmerket beskyttelse hvis du skulle miste objektivet eller støte borti det foran. Kompletter gjerne med et godt UV-filter for å ytterligere redusere risikoen for skader.

Dette bør du tenke på om objektiver - en guide