Daniel Haaf
Skribent
Oppdatert: 26. februar 2026
Hudkreft er en av de vanligste kreftformene. Derfor trenger du en god solkrem. Her forklarer vi hvordan solkrem fungerer, hva du bør se etter og hva du bør passe deg for.
Noen ganger er det ganske digg å kaste paraplyer og solhatter til side for å bare nyte solen. Det er selvfølgelig greit, men ikke for lenge. WHO klassifiserer vanlig sollys som kreftfremkallende og hudkreft er en av de vanligste kreftformene. Så bruk solkrem!
I denne artikkelen får vi litt bedre kontroll før vi soler oss og går ut i sommersolen. Følg nøye med!
Til å begynne med er det lurt å bli kjent med solens tre typer stråling. Dette er UVA-stråler, UVB-stråler og UVC-stråler. For at solkremen skal fungere optimalt, må den inneholde beskyttelse mot UVA og UVB.
Den enkleste måten å kontrollere at den gjør, er å se etter UVA-merket. Det garanterer at solkremen har tilstrekkelig UVA-beskyttelse. Og siden UVA-beskyttelsen alltid må være minst en tredjedel av UVB-beskyttelsen, er du også beskyttet mot UVB.
Det er flere forskjellige faktorer som påvirker hvor sterk solen er. Sesongen er en, miljøet rundt deg er en annen. Sand reflekterer for eksempel solstrålene bedre enn vann, men det er nesten ingenting som reflekterer sol så godt som snøen. Når du går på ski i solskinnsvær får du nesten like mye solstråling fra snøen som direkte fra solen.
Forskjellige hudtyper kan være i solen i forskjellige lengder med tid. Det kommer nok ikke som en overraskelse, men kan være greit å tenke på igjen. Jo lysere huden din er, jo kortere tid kan du være i solen og jo bedre solkrem trenger du. Jo mørkere huden din er, jo lenger tid kan du være i solen uten å bli skadet.
Når vi fremdeles snakker hud, bør vi også snakke barn. De har tynnere hud og er derfor ekstra følsomme for skadelig stråling. Barn under ett år skal ikke utsettes for direkte lys i det hele tatt. Selv eldre barn har tynnere hud enn voksne og bør beskytte seg nøye når de er i sterkt sollys. Barn som brenner seg selv har større risiko for å utvikle alvorlig hudkreft når de blir eldre.
Det er en standardisert måte å beskrive hvor godt solkrem beskytter mot solen. Det kalles SPF og står for solfaktor. Solfaktoren forteller deg hvor sterk solbeskyttelse solkremen har. Jo høyere UV-indeks og jo mer følsom hud, jo høyere solfaktor trenger du.
For at solkremen virkelig skal fungere, må du bruke nok. Følg produsentens anbefaling, rundt 35 gram eller seks ss er vanligvis nok for en hel kropp. Det er mer enn du sannsynligvis tror. Ikke glem at solbeskyttelsen avtar med tiden, så smør igjen hvis du er ute lenge.
Produsenter må teste solkremer som selges i EU for å sikre at de lever opp til løftet. Hvis produktet markedsføres som vanntett eller vannavstøtende, må det også gjennomgå tester for å kontrollere at beskyttelsen fungerer etter flere bad. Et grunnleggende tips er å smøre deg selv etter bading.
De fire gruppene av solfaktoren:
Solkrem kan fungere på to forskjellige måter. Enten har kremen et fysisk filter eller et kjemisk filter.
Et fysisk filter består av små partikler som legger seg på huden og reflekterer solens stråler. Hvis du har en solkrem som gjør huden hvit, inneholder den mest sannsynlig et fysisk filter. Men det er fysiske filtre som ikke er hvite. Da har produsenten brutt ned partiklene til bittesmå nanopartikler som øyet ikke oppfatter.
Et kjemisk filter inneholder molekyler som absorberer stråling og omdanner den til varme. Fordelen er at kremen ikke er hvit når den påføres huden. På den andre siden brytes den ned av solen over tid og varer derfor ikke så lenge. I tillegg er det delte meninger om hvor sunne noen av disse kjemiske filtrene er.
Bare 27 stoffer er godkjent som filtre i EU, hvorav 25 er kjemiske. Andre steder i verden kan produsenter bruke andre stoffer, men da kan de ikke selges i EU.
Mange solkremer inneholder flere forskjellige filtre, da de har ulik effektivitet til å filtrere ut forskjellige typer stråling.
Som forbruker er det vanskelig å ha kontroll på hvilke ingredienser som er gode og hvilke som er dårlige. Et av de omstridte stoffene er titandioksid, som brukes i mange solkremer fordi det er et effektivt fysisk filter. Det er bekymring for at titandioksid er kreftfremkallende og har blitt klassifisert som det av kreftforskningsinstituttet IARC. Andre forskere mener at du trenger å innta en stor mengde, for eksempel gjennom munnen, for at den skal ha noen negativ effekt.
Forbrukerrådet testet solkrem i 2015. På den tiden lette de etter hormonforstyrrende stoffer, allergifremkallende parfymer og nanopartikler.
Av de 35 solkremene som ble testet, inneholdt 11 ett eller flere stoffer som er på EUs liste over potensielt hormonforstyrrende stoffer. 8 av kremene inneholdt en eller flere allergifremkallende parfymer. 15 av kremene inneholdt ett eller flere stoffer i nanoform.
I tillegg er det en haug med parfymer som kan forårsake allergier: alfa-isomentylionon, benzylalkohol, benzylbenzoat, benzylsalisylat, butylfenylmetylpropional, cinnamylalkohol, citral, sitronnellol, kumarin, geraniol, hydroksyisoheksyl-3-cykloheksollimboksaldehyd og karboksid.
Noen solkremer inneholder nanopartikler, dvs. små partikler av et stoff. Et av stoffene som ofte forekommer i nanopartikkelform er silisiumdioksid, som brukes til å gjøre hudpleieprodukter enklere å påføre huden.
Solkrem som inneholder fysiske filtre i form av titandioksid inneholder ofte nanopartikler, da de forhindrer at huden blir hvit av kremen. De er ekstra vanlige i solkremer med høy solfaktor, for eksempel solkremer som er rettet mot barn.
Det er ikke utført mange studier på hvordan nanopartikler påvirker mennesker eller miljøet. I EU må alle hudpleieprodukter som inneholder nanopartikler være merket og gjennomgå sikkerhetstester.
Mange mennesker er redde for nanopartikler og prøver å unngå dem. Slik mener Maria Strømme, professor i nanoteknologi ved Uppsala universitet, at du bør tenke:
– Du må veie risiko mot hverandre. Risikoen med solkrem er sannsynligvis fortsatt veldig liten sammenlignet med hvor farlig solstrålene er. Men jeg tror ikke du skal bruke dem unødvendig, men bare når du virkelig må tilbringe tid i solen, sier hun til Testfakta.
De fleste solkremer er merket med et symbol som indikerer at de varer 12 måneder i åpnet emballasje. Det som kan skje med gammel solkrem er at den lagrer seg og blir rennende. Da blir det vanskeligere å få et jevnt lag med solkrem på huden. I tillegg kan solkrem som dras frem og tilbake fra en varm og skitten strand inneholde mye bakterier.
I uåpnet emballasje varer solkrem lenger enn et år. Den beste måten å lagre flasken på er et mørkt og kjølig sted, men ikke i kjøleskapet.