Hva må en nettbutikk fortelle om seg selv?

– Slik avgjør du om butikken følger loven

Når du kjøper varer, inngår du en avtale med bedriften som driver butikken. For å beskytte konsumenten finnes det et antall lover som angir det laveste vilkårsnivået for disse avtalene, noe som betyr at vilkår som er dårligere enn lovens laveste nivå ikke er gyldige. Andre lover beskytter konsumenten mot villedende og aggressiv markedsføring.

Sammen gir disse lovene konsumenten ulike rettigheter, som å kunne reklamere på en feilaktig vare eller rett til å angre på en avtale som ble inngått på distanse. De gjør det også ulovlig for bedrifter å oppgi uriktig eller villedende informasjon i sin markedsføring.

En forutsetning er likevel at du som konsument faktiskt inngår en avtale med en butikk, at du vet hvilken butikk det dreier seg om og hvordan de kan kontaktes.

Dessverre er ikke dette alltid helt selvsagt når det gjelder nettbutikker og her kommer den såkalte E-handelsloven  inn i bildet. Den regulerer hva bedrifter som tilbyr varer og tjenester via internett må informere om, nettopp for at konsumenter skal kunne identifisere og komme i kontakt med bedriften bak nettbutikken.


Følgende informasjon må alltid oppgis

  • Bedriftens navn

  • Organisasjonsnummer

  • Postadresse

  • E-postadresse (observer at et kontaktformulær ikke er tilstrekkelig)

Tenk på at...

Selv om informasjonen over er oppgitt så er det aldri noen garanti for at den er korrekt. En butikk kan for eksempel oppgi en annen bedrifts navn, organisasjonsnummer og adresse for å lure konsumenten til å tro at bedriften er seriøs ved en eventuell kontroll av disse opplysningene.

Er du av en eller annen grunn mistenksom og vil kontrollere bedriften bak butikken, er det derfor lurt å bruke en e-post adresse eller et telefonnummer fra en offisiell kilde og ikke det som er oppgitt på nettsiden.

Om informasjonen ikke eksisterer i det hele tatt, bør du velge en annen butikk!